Utstilling
– Aldri tidligere har vi hatt flere talenter
9/13/2019
Stikkord:
Sammen med Henie Onstad Kunstsenter og Fritt Ord står dere bak utstillingen Norsk dokumentarfotografi. Hva får publikum se i utstillingen?
Utstillingen på Henie Onstad Kunstsenter (HOK) baserer seg på Fritt Ord satsingen, Norwegian Journal of Photography’s (NJP), utvelgelse og mentorering av 35 uavhengige dokumentariske prosjekt, som spenner fra reportasjefotografiet til iscenesatt kunstfotografi. Det er fotografer med et særegent fotografisk utrykk som er valgt ut fra til nå 4 utgaver av NJP-boka, som gis ut annenvert år. Publikum vil dermed få se 35 ulike historier, av og til som store tablåer eller som skildringer tett på et miljø eller mennesker, skildret på svært forskjellige måter. Her er historier fra Finnmarksvidda til krigssoner, fra gamlehjem til psykisk helse, fra personlige historier til blikk på Europa. Her er alle slags teknikker og format i bruk. Fotokurator på HOK, Susanne Østby Sæter har stått for utvalget basert på de 4 første utgavene av NJP-boka.
Utstillingen viser prosjekter fra svimlende 35 norske fotografer som har vidt forskjellige tilnærminger til det fotografiske mediet. I hvilken grad vil du si at dette mangfoldet speiler norsk dokumentarfotografi anno 2019?
Det speiler et mangfold i det som tidligere var et slags vakuum i Norge. Det uavhengige dokumentarfotografiet falt lenge mellom to stoler: på den ene siden presse-fotografiet som var styrt og betalt av redaksjonene i aviser og magasiner, på den andre siden kunstnerne som fikk støtte fra Statens kunstnerstipender og Kulturrådet. NJP har tatt mål av seg om å utvide begrepet dokumentarfotografiet, i skjæringen mellom kunst og reportasje, og støtte oppbyggingen av et miljø rundt dette og vise de ferdige prosjektene.
Utstillingen kan sies å være en oppfølger til «Norsk dokumentarfotografi» ved Henie Onstad kunstsenter i 2009. Hvordan vil du si at det norske dokumentarfotografiet har utviklet seg siden da?
Den nevnte utstillingen i 2009 bygger på en utlysning fra Fritt Ord i 2006, da de bevilget 6 millioner til nettopp det uavhengige dokumentarfotografiet, og nesten 400 fotografer søkte om prosjekter. De 10 fotografene som stilte ut på HOK den gangen, var plukket ut av HOK fra 38 fotografer som fikk støtte til prosjektene sine og som kom med i fotoboka «Norsk dokumentarfotografi i dag» (Forlaget Press, 2009). I 2019 har denne satsningen fra Fritt Ord på de uavhengige fotografiske dokumentarprosjektene vart i snart 14 år, 10 av dem med NJP-satsingen. Jeg vil si at vi i denne perioden har sett at kvaliteten i dette feltet har økt kraftig. Aldri tidligere har vi hatt flere talenter og gode gjennomarbeidede fotodokumentar-prosjekter, slik jeg ser det, gjennom de 30 årene jeg har jobbet i og med feltet.
I en tid der dagspresse publiserer stadig mindre dyptpløyende fotojournalistikk har dere i Norwegian Journal of Photography valgt å gå i helt motsatt retning ved å skape et rammeverk for å arbeide frem langvarige fotografiske prosjekter. Kan du si noe om hvordan NJP jobber og hva dere kan tilby fotografene som dere samarbeider med?
Vi, de tre redaktørene i NJP, velger, uavhengig av Fritt Ord, først og fremst ut fotografer og prosjekter basert på søknader som kommer inn i forbindelse med utlysningen til neste runde som blir en bok som til nå har kommet ut på Journal forlag i Sverige. Vi leter etter prosjekter som har en god historie å fortelle, i tillegg til det jeg nevnte om særegne uttrykk. Fotografene skal jobbe med prosjektene i halvannet år, de får hver sin mentor blant redaktørene, men de får også være med på seminarer og samlinger med utenlandske kapasiteter innen dokumentarfotografi. Disse kommer med konkrete innspill til og vegledning av det enkelte prosjektet som er valgt. Samtidig hjelper vi dem med å søke økonomisk støtte til prosjektene fra ulike hold. Til slutt går vi inn i den siste redigeringsprosessen, med utvelgelse av bilder og layout til boka som skal gis ut. Men like mye som vi redaktørene er med på dette, førsøker vi å skape et miljø som backer hverandre opp, kommer med innspill og kritikk og slik skaper en felles identitet som uavhengige dokumentarfotografer.
