Bli kjent med: Dag Johan Haugerud

‍‍

Hva var det som gjorde at du begynte du å jobbe med film?

Jeg var veldig opptatt av film i oppveksten, men jeg hadde aldri et ønske om å lage film selv.  Da jeg var i begynnelsen av 20-årene, var jeg på reise i Skottland og havnet i Edinburgh. Der pågikk en filmfestival hvor jeg ramlet inn på en visning av Leon Carax’ film Mauvais sang. Etter å ha sett den, ble det klart for meg at jeg ville studere film, men da som et akademisk fag på universitetet, ikke som et praktisk håndverk. Etter å ha fullført en bachelor i filmvitenskap, så jeg for meg at jeg ville jobbe som filmkritiker. Eller helst, en forfatter som skrev filmkritikk. Jeg hadde fremdeles ikke noe å ønske om å lage film selv. For meg virket det som en uoverskuelig vanskelig ting å holde på med, og det å være regissør så dessuten ut til å kreve et selvbilde og en personlighet som jeg ikke hadde. Jeg må legge til at jeg på den tiden hadde et veldig klisjefylt bilde av hva det innebar å være regissør, og at det ikke var et bilde som tiltrakk meg i det hele tatt.

Så endte jeg altså der likevel. Mye takket være en venn fra filmvitenskap som ble produsent og som på et tidspunkt så at jeg kunne ha noe å bidra med. Han har vært min produsent hele tiden, og har klart å legge ting til rette for at jeg har kunnet finne en arbeidsform som fungerer for meg.

‍

‍

Hvordan filmer lager du?

Jeg har alltid tenkt at det må være en grunn til at jeg gjør det jeg gjør, at det må være noe som mangler, et blikk, eller et tomrom som jeg eventuelt kan være med å fylle.  Det har aldri føltes som noe poeng å lage filmer som jeg vet at andre kan gjøre mye bedre. Det betyr ikke nødvendigvis at filmene mine er originale, men at de forhåpentligvis har et blikk som er personlig og som befinner seg litt på sidelinjen fra majoritetsblikket.

Jeg jobber innen det man kan kalle kommersiell filmproduksjon, selv om filmene plasserer seg i arthouse-segmentet. Men det er filmer som er laget for kino, i motsetning til filmer som kan betegnes som kunstfilm og som i tillegg til kino har ulike gallerier og museer som en potensiell visningsarena. Jeg føler meg kanskje mest hjemme i den siste gruppen, men det er ikke der jeg befinner meg.  

‍

‍

Når visste du at du ville bli filmskaper?

Jeg har aldri visst det, jeg vet det fremdeles ikke. Jeg har, fra jeg var barn, tenkt at det er utrolig mye jeg kunne ønske å være. Men det er ikke alle typer utdannelser som har vært tilgjengelig for meg, av ulike årsaker, enten det handler om sosial bakgrunn, selvtillit eller karakterer. Film var nok en profesjon som jeg tenkte at jeg aldri ville kunne få innpass i. Kunst i det hele tatt. Men jeg har hatt veldig mange ulike jobber, og er i tillegg til å være film- og teaterviter, utdannet bibliotekar. Jeg har alltid skrevet, og så for meg at det kunne være fint å leve som forfatter, uten at jeg hadde så stor tro på at det ville være mulig heller. Ikke før jeg var i midten av tjue-årene.

Hva liker du best og dårligst med å lage film?

Jeg liker det meste, hele prosessen, fra det å begynne å forestille seg en film, til å skrive manus, til å jobbe i forproduksjon og opptak. Jeg liker å jobbe tett med fotografen, liker også arbeidet med skuespillerne, og er veldig glad i å være på opptak. Klippeperioden liker jeg mindre, selv om den antagelig er den mest interessante. Det er jo først der filmen blir til. Lanseringen liker jeg ikke i det hele tatt. Den trekker all kraft ut av meg og det føles som å bli vridd opp.

‍

‍

Har du en film eller filmskaper som har vært spesielt viktig for deg?

Flere, det endrer seg dessuten hele tiden. En som har vært viktig, og som fremdeles er viktig, er Eric Rohmer. Frederic Wiseman er en annen som jeg ofte lener meg mot. Men det er mange andre og, som Yasujirō Ozu, Jacques Demy og Gus van Sant.

Hvilke råd har du til unge mennesker som vil utdanne seg til filmskapere?

Jeg har ingen råd, og vil heller ikke være en som gir spesifikke råd. Jeg er redd for å si noe gærent. Alle valgene man gjør i livet handler til en viss grad om hvem man er og hva man kommer fra, dermed må ethvert menneske stake opp veien selv. Vet du med deg selv at du har en visjon, så gjør det du kan for å beholde kontrollen. Lytt bare til råd fra dem som ser og forstår hva du ønsker å oppnå.
Se, der ga jeg et par råd likevel. Og kom på enda ett: Ikke vær redd for å ombestemme deg eller skifte mening.

DAG JOHAN HAUGERUD ER FILMSKAPER, FORFATTER OG BIBLIOTEKAR. TIDLIGERE I ÅR BLE HAUGERUDS FILM DRØMMER DEN FØRSTE NORSKE FILMEN TIL Å MOTTA DEN HØYTHENGENDE GULLBJØRNEN FOR BESTE FILM UNDER FILMFESTIVALEN I BERLIN. HAN ER OGSÅ DEN FØRSTE NORSKE FILMSKAPEREN SOM HAR MOTTATT NORDISK RÅDS FILMPRIS TO GANGER. FILMEN SEX (2024) BLIR TILGJENGELIG PÅ NRK.NO FRA FREDAG 28. NOVEMBER. DET GRATIS Å STRØMME HAUGERUDS FILMER BARN (2018) OG DET ER MEG DU VIL HA (2014) PÅ FILMOTEKET.NO (BIBLIOTEKENES EGEN GRATIS STRØMMETJENESTE).