Forførende og frastøtende suppe

‍

Du er aktuell med soloutstillingen Tapt anrop på Buer Gallery, hvor du blant annet viser fotoserien Soup. Kan du si noe om disse bildene?

Hvert bilde er en «suppe» med forskjellige ingredienser – fiskesuppe, sneglesuppe, kyllingsuppe osv. Ansiktet mitt fyller det meste av flaten i hvert bilde, som er tatt fra samme vinkel, ovenfra, mens jeg lå gravid i badekaret. Serien er på et vis en repetisjon av samme motiv. Samtidig dekkes ansiktet på ulikt vis av ingrediensene, som utenom mat består av plastleker, glitter, slim og andre effekter fra lekebutikken, samt de fargede væskene i badekaret.

Bildene er på samme tid forlokkende og frastøtende, og benytter en fargepalett og lyssetting med nikk til reklamefotografi. Hva er dine tanker bak kombinasjonen av urovekkende stemning og et forførende billedspråk?

Det «abjekte» er en gjennomgående interesse – det som havner et sted mellom kategoriene «subjekt» og «objekt» og derfor kan virke forvirrende og frastøtende, men samtidig tiltrekkende - kanskje nettopp fordi vi ikke klarer å plassere det. Når blir ansiktet en del av suppen og går over til å være et objekt, på linje med de andre ingrediensene? Når går fisken, som subjekt, over til å bli mat? Matreklame har ofte sterk belysning og intense farger, fordi det øker appetitten - og jeg håper tilskuerne blir sultne av å se bildene. Farger og komposisjon er den delen av prosessen jeg setter mest pris på. Å ligge der i badekaret er ikke like gøy.

‍

Tematikker som fotoserien berører er blant annet miljøutfordringer knyttet til overforbruk. Kan du si noe om hvordan du har arbeidet med disse tematikkene i denne bildeserien?

Jeg ønsker ikke å konkludere for mye i lesningen av mine egne verk, men jeg bader jo bokstavelig talt i mat. Samtidig er glitteret, som flyter på vannflaten i noen av bildene, ferdig produsert mikroplast, mens de andre bildene har andre plastingredienser som potensielt kan havne i samme, miljøfiendtlige kategori og til slutt i suppen, på middagsbordet.

Leketøy går igjen som en rød tråd i denne serien og mye av din øvrige kunst. Hva er det som gjorde at du startet å jobbe med nettopp leketøy i prosjektene dine?

Menneskelige behov for å kategorisere barn og voksne, dyr og mennesker, menn og kvinner, har lenge fascinert meg. I leketøysbutikken blir disse tingene satt på spissen – du har fortsatt den blå og den rosa avdelingen og babyer kan leke med babydukker. Samtidig er skillene mellom dyr og mennesker plutselig visket ut – en rev kan for eksempel invitere til middagsselskap - og der kan det oppstå mye interessant.

‍

‍

I tillegg til fotoserien Soup viser du også skulpturer i utstillingen. Kan du si noe om hva publikum får se i resten av utstillingen?

Skulpturen i galleriets andre rom er en helt ny, oppblåsbar fisk – en kulefisk, i min egen høyde, som i naturen blåser seg opp når den føler seg truet. Istedenfor pigger, har denne kulefisken fått mine egne kyssemerker. Det å kysse skulpturer, eller gravsteiner med leppestift, er et fascinerende fenomen, synes jeg. Kyssmerker er det motsatt av pigger, på et vis.

Det største gallerirommet er, i tillegg til et 'behind the scenes'-bilde fra Soup-serien, dominert av en oppblåsbar kjempeblekksprut med menneskelige brystvorter, istedenfor sugekopper. Brystvorter er jo som en omvendt sugekoppform. I likhet med fisken føler den seg antagelig truet, der den bader i sitt eget blekk i sitt oppblåsbare luksusbasseng. Jeg lurer på om tilskuerne oppfatter den som et badende, livredd subjekt eller en litt for stor badeleke. Tenk at resultatet av blekksprutens frykt – blekket den spruter ut av rumpen – ofte havner i lukseriøse retter, blant annet i supper!

‍

‍

UTSTILLINGEN TAPT ANROP AV ANJA CARR VISES PÅ BUER GALLERY TIL OG MED 26.09.

‍

‍