Fra fotobok til møbel

‍

Sammen med Tron Meyer og Richard Øiestad har du utformet 12 nye møbler/objekter som tar utgangspunkt i bøker utgitt på fotobokforlaget Heavy Books, med utgangspunktet «hvis bøkene kunne snakke, hvilket møbel ville de bestilt av dere som skulle være deres eget "hjem"». Kan du fortelle litt om hvordan man går frem når man får en sånn pitch? Hvordan utformer man møbler til bøker?

Når Christian Tunge fra Heavy Books la fram ideen, om at bøkene skulle ønske seg et møbel som om et menneske skulle ønsket seg et hus, måtte jeg prøve å tenke som en bok og på bokens behov. Et sted å hvile. Et sted å bli sett. Et sted for beskyttelse. Et sted som gjenspeiler bokens indre liv. Så måtte jeg tenke på meg selv. Hva ville jeg lage? Så måtte jeg tenke som en håndverker. Hva klarer jeg å lage? 
Samtidig snakket Tron, Richard og jeg sammen om hvordan vi som gruppe kunne lage objekter som stod fint til hverandre.

‍

‍

Sammen driver dere tre kunst-, arkitektur- og designkollektivet Pyton, hvor dere har organisert flere utstillinger der skillene mellom kunst, design og arkitektur ubetydeliggjøres. Hva fikk dere til å starte Pyton og kan du si noe om aktiviteten så langt og planer videre?

Vi startet Pyton for å lage utstillinger vi ønsket å se. Vi har alltid prøvd å invitere folk som ikke nødvendigvis har laget møbler til å lage møbler. Vi har hatt gruppeutstillinger hvor vi har vist både kunst og design som del av en romlig opplevelse. Noe som kan sammenlignes med et hjem. Og vi har hatt soloutstillinger. Nebil Zaman var vår første. Og Lina Viste Grønlie blir vår neste, med åpning 2. september. 

‍

‍

Til utstillingen som er den aller siste i Galleri Golsas nåværende lokaler har dere fordelt 12 bøker mellom dere, og du har laget møbler/objekter med utgangspunkt i bøker av Andreas Meinich, Johanne Hestvold, Sverre Strandberg og Espen Gleditsch. Hva har du laget til disse tre bøkene?

Jeg liker å jobbe med rester jeg har på studioet. Det er irriterende å kaste ting og det gir en fin begrensning til komposisjonen som gir noen uventede svar. Når jeg begynte på de fire møblene hadde jeg en god bunke med furubiter som alle hadde ca. samme størrelse. Meinichs bok tar for seg kårny yacht navn, og jeg lagde en stol hvor formen er litt sånn sjømerkeinspirert. Strandberg fikk et bord som er ganske vanlig i størrelsen. Formatet er litt som LACK bordet fra IKEA, og det bordet er avbildet i boka. Til Hestvolds bok laget jeg en kasse som kan brukes som bord og oppbevaring. Og når jeg hadde laget disse hadde jeg ikke flere store furubiter, men jeg kappa noen av dem litt i lengden, så da hadde jeg tre biter som jeg satt sammen til en hylle for boka til Gleditsch. Den ble som et lite arkitektonisk fragment. Litt som bildene i boka. Alle fire møblene ble malt beige. Beige er den fargen som passer til alt, i tillegg er beige vanlig i båtinteriør (Meinich), på pappesker (Hestvold), i Las Palmas (Strandberg) og i Korsmos hus (Gleditsch). 

‍

‍

Hvis møblene dine kunne snakke (og lese), hvilke bøker ser du for deg at de ville ønsket seg? 

Jeg tror de ville ønsket seg et slags familiealbum fra utstillingen. Vi håper det blir en utgivelse med Heavy Books som tar for seg utstillingen og samarbeidet med Pyton. En bok om møbler til bøker - det tror jeg blir et fint minne.

‍

‍
UTSTILLINGEN BOOKS, TABLES, COFFEE AV PYTON & HEAVY BOOKS VISES PÅ GALLERI GOLSA TIL OG MED SØNDAG 22. AUGUST.