Fra OFKS til regi på Den norske filmskolen

‍

Gratulerer med opptak på den svært ettertraktede regiutdanningen på Den norske filmskolen på Lillehammer! Hvordan føles det å skulle tilbringe de kommende årene der og når visste du at du hadde lyst til å bli regissør?

Tusen takk! Jeg søkte uten noen som helst forventning, så når jeg faktisk kom inn føltes det utrolig stort og stas. Det har begynt å lande mer nå. Jeg gleder meg til å lære masse og utfordre meg selv de neste tre årene, og føler meg veldig heldig som har fått en så god mulighet.

Jeg har egentlig visst at jeg ville lage film siden jeg var veldig liten - jeg var det barnet som tvang med meg venner på å lage film hele tiden. Da jeg begynte på Oslo Fotokunstskole (OFKS) hadde jeg ikke tydd til interessen på flere år, så jeg var veldig åpen for å utforske andre ting enn regi. Manus, klipp og foto interesserte meg også. Men, etter mye variert erfaring dette året på OFKS, var det mest naturlig for meg å søke regi, og på opptaksprøvene til Lillehammer ble jeg overrasket over hvor riktig det føltes.

‍

‍

‍

Du er avgangsstudent på Oslo Fotokunstskoles filmlinje. Hvordan opplever du at det siste året har forberedt deg til videre studier innen film?

Jeg begynte på OFKS fordi jeg ikke hadde tydd til filminteressen på noen år, og hadde et sterkt behov for å gi den mer plass. Jeg ante ikke hva jeg ville lage eller hvordan, men jeg ville ha ett år på å lære og eksperimentere. Det jeg kanskje har fått mest ut av, er at jeg har fått et språk til å uttrykke tankene og ideene mine, som jeg ikke hadde tidligere. Jeg følte jeg forsto ting intuitivt, men slet med å ordlegge meg eller forstå hvorfor ting var som de var. Nå har jeg lært meg mange nye måter å se ting på, og jeg stoler mer på ideene mine, samtidig som jeg har innsett hvor sykt mye mer det er å lære. Jeg har også fått et klarere bilde på alle de ulike rollene og prosessene innenfor filmskaping.

‍

‍

På Oslo Fotokunstskole utvikler alle studentene egne filmprosjekter gjennom året. Du har blant annet laget kortdokumentaren “Femti prosent - et portrett av Pappa”. Kan du fortelle litt om denne?

Dette var et prosjekt jeg lagde litt spontant, da det var utstilling på skolen og jeg ikke følte jeg hadde noe å vise til. Filmen er et kort videoportrett av min far, og hans splittede identitet som amerikaner i Norge. Jeg brukte bilder jeg hadde tatt i Norge og USA, satte dem ved siden av hverandre, og limte et telefonintervju med faren min over. Det var denne jeg endte med å søke på Den norske filmskolen med. Regiutdanningen utdanner deg jo innen fiksjon og ikke dokumentar, så der tok jeg en liten sjanse, men jeg synes filmen viste en sårbarhet og ektefølthet, som er noe jeg har lyst til å formidle i alt jeg lager.

‍

‍

Du jobber også med en film om orkanen Helene som traff USA i fjor. Kan du fortelle litt om denne filmen?

Skoleåret på OFKS er delt inn i moduler, hvor en av modulene er dokumentar. Til mitt prosjekt reiste jeg til North Carolina, for å dokumentere ettervirkningene av stormen på et lite amerikansk nabolag. Jeg har familie i området, og synes det var så absurd å se for meg dem stå i en så stor situasjon. Intensjonen med filmen var å vise de vanlige menneskene bak krisesituasjoner, og trekke en tråd mellom dem der borte og oss hjemme i Norge.

Jeg reiste alene med et par kameraer og en mikrofon, og dokumenterte så mye jeg kunne på to uker. Idet jeg var der tok den mange nye former. Akkurat nå sitter jeg i redigeringsprosessen, men merker at jeg trenger litt avstand fra prosjektet for å få et tydeligere bilde av hva jeg vil si. Tematikken føles så mye større enn meg selv, og hele opplevelsen la et veldig sterkt inntrykk på meg. Jeg kjenner også på at jeg kan være litt vel ambisiøs i prosjektene mine, og at det er vanskelig å skulle gjøre alt alene... Men, derfor er jeg heldig som går på skole med så engasjerte og reflekterte medelever, og lærere som alltid er villig til å hjelpe.

‍
LAURA DODSON ER STUDENT PÅ OSLO FOTOKUNSTSKOLES LINJE FOR FILM- OG VIDEOKUNST.