Magasin

– I slike konkurranser får kunsten snakke for seg selv

Sunniva Hestenes er trukket ut blant vinnerbidragene i Fotografis portofolio-konkurranse. OFKS-eleven tror at slike konkurranser kan åpne opp dører for unge kunstnere uten en lang CV å vise til.

Gratulerer som vinner i Fotografis portfolio-konkurranse! Hvordan var prosessen, og hvordan tenkte du når du skulle sette sammen en portofolio med så mange bidrag fra ulike kunstnere og utrykk?
Takk! Da jeg søkte hadde jeg ingen forventning om å bli plukket ut. Jeg visste at det var mange søkere og at sannsynligheten for å bli valgt var liten. Jeg så heller på det som en øvelse i å skrive søknad og i å sette sammen bilder. Jeg tok utgangspunkt i serien jeg har jobbet mest med dette året. Deretter dedikerte jeg noen uker til å skrive en grundig prosjektbeskrivelse, og prøvde å finne andre bilder som snakket om samme tematikk. Jeg søkte tilbakemeldinger fra venner og fagpersoner, og ønsket å utforske både skrivemåter og visuelle språk. Selve søknaden besto av et dikt, en tekst som utdypet tekniske valg og mine refleksjoner rundt prosjektet.

Vinnerne blir presentert i den seneste utgaven av Fotografi.

Hvilke bilder plukket Fotografi ut som vinnerbidrag og hvordan har du jobbet med prosjektet?
Fotografi plukket ut bilder fra Jeg er av den typen som trives best alene, som er min første fotobok. Boken tar utgangspunkt i min fars gamle negativer, og sammenligner bilder fra samtiden med bilder fra 70-tallet, i håp om å skape dialog mellom to tilsynelatende forskjellige generasjoner.
Min far har aldri utgitt seg for å være noe annet enn et postbud, snarere tvert imot. Han er en ydmyk mann på godt og vondt – og han er ifølge seg selv ingen kunstner. Da jeg scannet bildene hans for første gang, innså jeg at utrykket vårt var ganske likt – det tenkte jeg var litt gøy. Det vil si fram til jeg hadde kommet halvveis og innså at det som var litt likt egentlig var veldig likt.
På det tidspunktet tenkte jeg at jeg gjorde min egen greie og var godt i gang med å utvikle et eget utrykk. Da jeg innså at faren min hadde gjort det samme før meg, og at det jeg gjorde slett ikke var unikt, så sprakk boblen jeg levde i og jeg ble tvunget til å se på meg selv og andre med et nytt blikk.
Som de fleste barn, hadde jeg ikke tenkt over at faren min faktisk er et eget menneske med en egen historie. Jeg så på han som en stabil sekundær karakter i mitt liv. Vi forventer at foreldre alltid skal være der, inntil den dagen de dør. Vi glemmer hvor mye de ofrer og hvor mye de tillater, for at vi som barn skal ha det så bra som mulig.
Dette prosjektet utviklet seg til noe mer enn bare et fiffig sammentreff, og ble en mulighet til å si takk for, anerkjenne og verdsette at ja, vi er like, men det er ikke nødvendigvis en dårlig ting.

Hestenes har blant annet jobbet med å pare sine egne bilder med faren sine gamle negativer fra70-tallet.

Deltar du i mange konkurranser og hvilken betydning kan det ha for kunstnere?
Nei, absolutt ikke. Jeg er forholdsvis fersk på kunstscenen, og har ikke sett på verkene mine som verdt å sende inn før nylig. Ikke nødvendigvis fordi verkene ikke er bra, men fordi det finnes så utrolig mange kunstnere som ikke bare er dyktige, men også eldre og mer erfarne.
Mange gallerier og organisasjoner tør ikke å satse på unge uetablerte kunstnere, da det ikke alltid er like profitabelt. Slike konkurranser, der kunsten får snakke for seg selv – og utdanning, CV og kontakter ikke har noe å si, viser at alle i utgangspunktet har en sjanse. Det åpner nye dører for kunstnere som ikke har like lett for å få delt arbeidet sitt.

Prosessbilde fra Hestenes’ nye, omfattende bokprosjekt Sidesyn.

Du jobber nå med din andre fotobok. Hva består den av?
Mitt nye prosjekt heter Sidesyn og er en fotobok som utforsker frykten for mørket, og alt vi tror vi ser når vi er ute i skogen. Den består av en serie analoge fotografier i rødt og grått. Sammenstillingen prøver å igangsette en følelse av ubehag hos leseren, og etteraper blikket til en hallusinerende person i en panisk tilstand. Motivene er i utgangspunktet familiære, men fargepalett og tekstur gjør at de blir ubehagelige og virkeligheten fremmedgjort. Kvister og skogbunn blir til innvoller, og enkle veier blir til labyrinter.
Det er få ting som er mer skremmende enn det ukjente og det er det prosjektet prøver å utforske.

FOTOGRAFIS PORTFOLIOPRIS DELES I 2019 UT FOR 4. GANG. KONKURRANSEN ER ÅPEN FOR ALLE MED NORDISK TILKNYTNING. I JURYEN SATT SUSANNE ØSTBY SÆTHER, JORUNN RIKE OG DEV DHUNSI.

Ønsker du å studere fotografi eller vil du studere videokunst og film? Les mer om Oslo Fotokunstskole og søk skoleplass for heltids- og deltidsstudium (kveld). Skolen tilbyr undervisning i de to linjene «fotografi» og «film og video». Skolen tilbyr også fotokurs. Oslo Fotokunstskole er en fotoskole i Oslo for deg som ønsker å utforske dine kreative evner i et engasjerende og dynamisk miljø. Skolen ble etablert i 1989 og holder til i velutstyrte lokaler ved Alexander Kiellands Plass. Les mer om hvordan du kan starte din fotoutdanning eller filmutdanningoslofotokunstskole.no.

Liknende artikler