Bli kjent med: Helge Skodvin

‍

Du aktuell som utstiller i årets utgave av Høstutstillingen. Hva får publikum se av deg på Kunstnernes Hus?

Natt til onsdag 27.mars 2024 gikk det et stort ras på Dale i Vaksdal kommune, som smadret tribunen og raserte Geitebakken, fotballbanen til Dale IL. Jeg så et par mobilbilder i avisen neste dag. Med det samme tenkte jeg at dette, dette må jeg fotografere. Dette er Peak Vestlandet. En uke senere dro jeg til Dale. Grått vær. Lavt skydekke. Perfekte forhold. Veien var stengt. Jeg klatret over sperringene og gikk inn til rasstedet. Hvis jeg skulle ta det bildet som jeg ønsket, måtte jeg opp i høyden, opp i raset. Jeg tenkte på diktet «Under bergfallet» av Olav H. Hauge. Jeg stilte lukker og blender. Stativ og blits. Jeg løp opp i raset. Hørte etter lyder. Tok bilder. Sjekket displayet. Flere bilder. Svetten rant. Kom meg ned igjen og ut av farlig sone.

Tilbake i bilen helte jeg kaffe fra termos og tok et par biter Krokanrull. Jeg var happy. Jeg ville ta dette bildet. Det er dette jeg holder på med.

På Høstutstillingen i år viser jeg dette bildet.

‍

‍

Hvordan bilder lager du?

Mine bilder handler i stor grad om en dokumentasjon av den norske hverdagen. Jeg fotograferer hva vi mennesker holder på med, og jeg fotografere hvordan det ser ut rundt oss. Alt er gjort med en sterk og særegen visuell stil og med et personlig uttrykk.

En dokumentasjon av et kultur- og naturlandskap. Av menneskelig aktivitet. Av folk.

Bilder av varmepumper, høyspentmaster, trampoliner, Tesla superchargere, lekestativ, weber gassgriller og alt vi fyller omgivelsene med.

Jeg har gjennom prosjekter fotografert det landskapet vi bor og oppholder oss i. De visuelle kodene vi omgir oss med. Ballonger i vikepliktskilt, en oppblåsbar nisse i en rundkjøring, en løvestatue foran rekkehuset og pizza Grandiosa tilbudsskilt langs veien.

‍

‍

Hva var det som gjorde at du begynte du å fotografere?

Jeg har alltid vært en som står litt på utsiden av alt og alle og observerer det som skjer. Med et kamera kunne jeg oppsøke og delta i alt dette. Fremdeles litt på utsiden, men jeg er med.

Når visste du at du ville bli profesjonell fotograf?

Jeg er utdannet tømrer. Gikk i lære og tok svennebrev. Bygde hus. Men så gikk firmaet konkurs og jeg begynte på fotolinjen på Sogndal folkehøgskule da jeg var 21. Har man stått i et mørkerom og sett bilder komme fram i skålen med framkaller, så vet man at dette, dette er et eventyr. Det er magi. Jeg skjønte med en gang at det er dette jeg skal holde på med. Heldigvis har det ordnet seg.

‍

‍

Hva liker du best og dårligst med å være fotograf?

Jeg er grunnleggende nysgjerrig. Hvorfor har de malt huset rosa? Hvordan ser det ut på Kongsvinger? Hva gjør de kinesiske turistene på i Tromsø? Lurer på hvilke bilder jeg kan ta hvis jeg kjører E16 i stedet for riksvei 7? Sånne greier. Ved å være fotograf kan jeg finne ut av dette. Lurer på hvordan det ser ut på fotballbanen på Dale etter det store raset? Vel, da får jeg ta et bilde av det å finne ut. Jeg elsker det.

Det beste er at jeg får møtt folk og vært steder som jeg aldri hadde vært i nærheten av hvis jeg hadde vært en ingeniør eller jobbet med finans.

Det dårligste? Det må være hvis noen spør om jeg også kan filme en video. Det kan jeg ikke.

‍

‍

Har du ett bilde eller en fotograf som har vært spesielt viktig for deg?

Det er uten tvil den svenske fotografen Lars Tunbjörk som har vært mest viktig for meg. Hans måte å observere samfunnet rundt seg, og gjøre det om til bilder og prosjekter og bøker, var helt unik. Det er flere andre, som f.eks. Stephen Shore med sin måte å strukturere et landskap og Martin Parr sin humor og diskré sarkasme, men Tunbjörk er nok det beste.

Hvilke råd har du til unge mennesker som ønsker å bli fotografer?

Vanskelig, men kanskje det å være nysgjerrig? Ja, det er viktig. Og besatt. Ja! Man må ville det. Så der har vi det; nysgjerrig og besatt. Det er mitt motto.

HELGE SKODVIN DELTAR I HØSTUTSTILLINGEN 2026 SOM VISES PÅ KUNSTNERNES HUS TIL OG MED 18. OKTOBER. SER MER FRA HELGE PÅ HELGESKODVIN.NO.

‍