Bli kjent med: Ola Rindal

‍

Du er utstiller under Fotobokfestivalen 2026, som åpner 23. september. Hva skal du vise under festivalen og hva er ditt forhold til fotoboken som uttrykksform?

Jeg skal vise to bilder fra prosjektet Saints and Ashes. Prosjektet ble utgitt i bokform for litt over ett år siden på det franske forlaget Poursuite.

Jeg har laget en god del fotobøker opp gjennom årene, og synes fotoboken er en fin måte å presentere og formidle fotografisk materiale på. Samtidig kan boken bli et eget objekt, der form, sekvensering og materialitet spiller sammen med bildene og skaper en egen uttrykksform. Likevel er jeg fortsatt veldig glad i en god print som kan henge på veggen.

‍

‍

Hvordan kunst lager du?

Jeg jobber med fotografi, men arbeider av og til også med tegning og film. I de senere årene har jeg hovedsakelig jobbet med fotobøker som medium, selv om det også har blitt noen utstillinger.

Jeg tar utgangspunkt i det jeg ser rundt meg, og i egne erfaringer. Siden jeg bor delvis i Norge og delvis i Paris, handler arbeidet gjerne om forholdet mellom by og natur, om identitet og tilhørighet, på en intuitiv måte. Men framfor alt handler det bare om å være et menneske i verden – en slags poetisk refleksjon rundt dette. Jeg leter etter spenninger og stemninger, det språkløse. Jeg fotograferer daglig, kameraet er stort sett alltid med.

‍

‍

Hva var det som gjorde at du begynte å fotografere?

For meg begynte det på videregående. Jeg lånte fars speilreflekskamera, og noen hadde fått tak i nøkkelen til et mørkerom på skolen. Jeg var fascinert av det tekniske, likte å se gjennom kameraet og fokusere. Spørsmålet er vel heller hvorfor man ikke slutter eller går lei. Jeg fikk fort en følelse av mestring, samtidig som det ga meg mange utfordringer. Det åpnet en vei, og ga meg en slags retning i livet.

Når visste du at du ville bli profesjonell fotograf?

Jeg begynte på en fotoskole etter gymnaset, og å leve av fotografi ble fort et mål. Jeg så meg egentlig aldri tilbake, hadde aldri noen plan B.

‍

‍

Hva liker du best og dårligst med å være fotograf?

Det beste er å være i begynnelsen av et prosjekt, når den kreative prosessen går lett, og man er i en slags flytsone, når man føler at man er på rett vei, men ikke helt vet hvor det bærer. Det er veldig tilfredsstillende å få til et bilde man er fornøyd med.

Jeg liker egentlig det meste med fotografi. Noen ganger føles det vanskelig og utfordrende å få til noe bra, men det er også det som gjør det spennende. Det mest frustrerende er usikkerheten rundt økonomi som kunstner og frilanser.

Har du et bilde eller en fotograf som har vært spesielt viktig for deg?

Da jeg gikk på fotoskole, kom jeg over en katalog som het Splint, fra en utstilling med Tom Sandberg og Fin Serck-Hanssen på Kunstnernes Hus. Disse bildene må ha rørt noe i meg, og jeg tok mot til meg og ringte Tom. Han tok imot meg, og jeg fikk jobbe som hans assistent i en kort periode. Hans innstilling til fotografi har helt klart fulgt meg videre.

‍

‍

Hvilke råd har du til unge mennesker som ønsker å bli fotografer?

Jeg tror man må være sta. For meg tok det lang tid, men jeg holdt på hver dag, og ett bilde viste veien til det neste.

Det er lett å komme med klisjeer her, men ikke prøv å være noen annen enn den du er. For meg var det en åpenbaring da jeg forsto at jeg ikke behøvde å ta mye plass, men kunne bruke min sjenanse og usikkerhet til min fordel.

Ellers, vær nysgjerrig, prøv å snappe opp så mye kunnskap som mulig på veien – ikke bare om fotografi, men om kunst, litteratur, arkitektur, musikk, mote og så videre. Se ting i virkeligheten, ikke bare på internett.

OLA RINDAL STILLER UT PÅ FOTOBOKFESTIVALEN 2026 SOM ÅPNER 23. SEPTEMBER. LES MER OM FESTIVALEN HER. SE MER AV OLA PÅ OLARINDAL.COM.