Bli kjent med: Ove Kvavik

‍

Du er aktuell med som deltaker i Østlandsutstillingen som vises på Buskerud Kunstsenter. Kan du fortelle om bidraget ditt i årets utstilling?  

Fotografiet jeg bidrar med er fra serien GRIP, hvor jeg har tatt bilder av profesjonelle turnere som mister grepet i svingstangøvelsen. Jeg la merke til støvet som former seg i lufta når hendene plutselig mister grepet og hadde lyst til å fryse dette øyeblikket. Det var abstraksjonen av støvet i samsvar med den figurative turneren som fasinerte meg. Minnet meg nok om Dionysos/Apollo dikotomien (red.anm: fornuft og orden mot kaos og lidenskap).

Hvordan kunst lager du?

Jeg jobber for det meste idebasert, så medium velges ofte ut ifra hva som passer best. Det blir jo ofte foto, siden jeg behersker det. Det som motivmessig går igjen er entropi (andre lov av termodynamikk), at alt til slutt vil gå i oppløsning. Så tematikken blir ofte tap og tragedie, men jeg behandler det mer som en ballade.

‍

Hva var det som gjorde at du begynte du å fotografere?

Jeg brukte mesteparten av barndommen og tidlig tenårene på å tegne, men jeg følte aldri jeg ble god nok, og det tok forferdelig lang tid. Hurtigheten av fotografiet tiltrakk meg.  

Når visste du at du ville bli profesjonell kunstner?

Jeg var veldig heldig med at de fleste i familien min var hobbykunstnere, og min mor var skredder og designer, så det var alltid aksept og respekt for kunstfaget. Jeg visste jeg ville holde på med noe kreativt, men det var ikke før andreåret på kunstakademiet at jeg begynte tro at dette kanskje kunne gjøres litt mer seriøst.

Hva liker du best og dårligst med å være kunstner?

Det jeg liker best er at jeg kommer til å gjøre dette uansett om det går bra eller dårlig. Det er et slags livsanker. Det dårlige er at det ikke er særlig verdsatt. Jeg synes alle burde hatt kunst og håndverk ut videregående. Litteratur inngår i språklære, mens kunsten blir gjerne glemt etter man er 15.  

‍

‍

Har du ett bilde eller en kunstner som har vært spesielt viktig for deg?

Jeg var med og drev 35mm filmklubb i min hjemby Flekkefjord da jeg var 17 år. En av kompisene mine foreslo å få inn Eraserhead (1977) av David Lynch. Det var ikke at filmen er så bra, men at det var mulig, i denne verden, å produsere noe så annerledes og rart. Det gav en enorm frihetsfølelse for en tenåring fra bibelbeltet.

Hvilke råd har du til unge mennesker som vil utdanne seg til kunstfotografer?  

Se, lytt og les. Man kan gjerne holde seg innenfor et medium, men ikke glem å oppleve hele spekteret av kunst.

‍
OVE KVAVIK DELTAR I ØSTLANDSUTSTILLINGEN 2026 SOM VISES PÅ BUSKERUD KUNSTSENTER TIL OG MED 21. JUNI. UTSTILLINGEN VISES DERETTER PÅ ØSTFOLD KUNSTSENTER 05.09. - 08.11. SE MER FRA OVE PÅ OVEKVAVIK.COM OG FØLG HAM PÅ @OVE.KVAVIK.