Bli kjent med: Thyra Dragseth

‍

Du er aktuell med "Is your mother still your mother after you fall asleep?" på MELK. Kan du fortelle om denne utstillingen?

Jeg har over et stykke tid arbeidet tematisk med arv og miljø, avhengighet, og omsorgsstrukturer i min kunstneriske praksis. Jeg har i denne utstillingen vært spesielt interessert i forholdet mellom barnet og den voksne, mellom kvinnen og mannen, og hvordan historie forplanter seg gjennom generasjoner.

Utstillingstittelen er hentet fra Christine Smallwoods essay “La Captive”, der forfatteren går igjennom Chantal Akermans film med samme navn. Akerman arbeidet på sett og vis hele sitt liv, med bearbeidelse av sin egen historie, og med sin mor. Hele setningen lyder slik; Is your mother still your mother after you fall asleep, or has she become someone else, someone who is not thinking of you?. Jeg syns den favnet om utstillingens arbeider på en god måte, og reflekterer over de rollene vi innehar, spesielt kvinnen, moren, og det komplekse samspillet i familierelasjoner.

Jeg arbeider ofte med en form for selvbiografisk utgangspunkt, og da jeg overtok en gammel blikkboks med min farmors foto-arkiv, visste jeg at jeg ville gjøre noe med dette materialet. Mange av fotografiene er tatt under to arbeidsreiser til sjøs, der min farfar arbeidet som skipsmekaniker, og hvor min farmor ble med. To små barn ble to ganger forlatt over flere år. Jeg har i utstillingen gått inn og arbeidet med dette materialet i kombinasjon med mitt eget arkiv, der jeg fysisk teiper negativer sammen, og deretter arbeider med de to-delte komposisjonene i fargemørkerommet. Materialet er ladet med personlige historier som tilhører min familie, og et flyktig ambivalent forhold til det. Og det er her jeg er interessert i at kunsten min skal eksistere, ikke moraliserende eller forklarende, men at arbeidene stiller spørsmål og reflekterer omkring vår menneskelighet, våre drifter og ambisjoner, vår livskraft og vår sårbarhet.

Teipen som holder negativene sammen danner et eget lag i bildene, noe som holder (eller tvinger) ting sammen, reparerer. Teipen ble også viktig i utformingen av serien Index I-IV der den har en synlig plass i komposisjonen. Jeg ønsket at de ulike sammenkoblingene og overgangene i verkene var synlige - og dette ble også et utgangspunkt i utviklingen av rammene, som er åpne aluminiumsrammer (som kan minne om overdimensjonerte arkivbokser), som jeg har sveiset selv, der prosessen får lov til å være et synlig element.

Jeg er interessert i manipulasjon av bilder, helt ned til det enkle faktum ved å arbeide med utvalg. Kunstnerens makt til å belyse og trekke frem de narrativ og historier som de syns er viktige. I dette prosjektet var det vanskelig å vite hvilke deler av arkivet som skulle med, og hvilke som ikke skulle. Siden deler av utstillingen ikke er mine egne bilder, følte jeg et ansvar i hvordan materialet formidles og presenteres i et offentlig gallerirom. Dermed måtte jeg arbeide konseptuelt med størrelser og skalering, for å understreke det fragmentariske ved materialet og historiene jeg presenterer. Videre har jeg over lengre tid arbeidet med manipulasjon av bilder ved å klippe i negativer, “sveise” de sammen, og risse i negativets overflate. Jeg syns det er spennende hvordan manipulasjonene forvandler materialet. Det faktum at bildene “ødelegges”, eller la meg heller si forandres for evig, gir meg en form for energi, jeg blir ikke lenger like redd for å “ta i” materialet, “elte” det, så det kan re-kontekstualiseres og falle på plass i en sammenhengende utstilling.

‍

Hvordan kunst lager du?

Jeg arbeider tverrfaglig med video, fotografi, tekst og installasjon. På den ene enden lager jeg romlige installasjoner med lyd og bevegelige bilder, og i den andre enden med fotografi. Kameraet er på en eller annen måte alltid med. De fleste prosjektene mine er forankret i en selvbiografisk tradisjon, der det personlige fungerer som metode for å undersøke strukturer som avhengighet, omsorg og makt. Kunsten min har ofte noe intenst over seg, den er insisterende, og tar opp tabu-belagte tematikker. Ved å inkludere meg selv i arbeidene, fysisk eller som observatør, reflekterer jeg over begreper som sannhet, hukommelse og virkelighet i egen persepsjon. I de senere år har samarbeid blitt en sentral del av praksisen. Jeg arbeider både med kolleger og venner/familiemedlemmer, og samarbeidet fungerer både som metodikk og som inngang til materiale.

‍

‍

Hva var det som gjorde at du begynte du å fotografere?

Jeg begynte å fotografere da jeg studerte på Oslo Fotokunstskole og oppdaget hvordan ting forandrer seg gjennom kameralinsen. Prosessen med å velge, eller finne motiver, forvrenge, forvandle, og oversette verden gjennom kamera fascinerte meg. Jeg har i dag et ambivalent forhold til å fotografere, og lysten til å fotografere kommer i perioder.

Når visste du at du ville bli kunstner?

Jeg tror det nok begynte da jeg studerte andre året på Oslo Fotokunstskole og begynte å se en anelse av en vei videre inn i kunsten. Så ble det bekreftet da jeg begynte på Kunstakademiet på KHiO.

‍

‍

Hva liker du best og dårligst med å være kunstner?

Jeg verdsetter at det er jeg som kontrollerer min egen tid, og setter opp min egen struktur og hverdag. At det ikke er noen som eier tiden min. Jeg liker at man gjør så mye forskjellige ting, og de unike prosessene man går igjennom i hvert prosjekt.
Jeg liker ikke de økonomiske forutsetningene, det er tøft spesielt når man blir eldre. I perioder kan det føles tungt å være kunstner, å ha et yrke som er så uforutsigbart og foranderlig, men på den andre siden er det også det som gjør det spennende.

‍

‍

Har du ett bilde eller en kunstner som har vært spesielt viktig for deg?

Jeg har de siste årene vært opptatt av Chantal Akerman, og opplever at arbeidet hennes er svært relevant. Jeg fascineres over Akermans evne til å arbeide med det helt enkle og dagligdagse, til det fler-dimensjonelle og filosofiske. Jeg beundrer hennes bearbeidelser av tid, sted, hukommelse, og traumer som går i arv. Jeg liker også at det er provoserende. En annen viktig kunstner for meg er Lene Berg; hennes selviakttakende undersøkelser, arbeidets antiautoritære former, og hennes presise arbeid med det personlige i offentligheten

Hvilke råd har du til andre som vil utdanne seg til kunstnere?

Øve seg på å være fleksibel. Å være klar over at det er hardt arbeid, være nysgjerrig og åpen på sin egen praksis og på andres. Å holde ut.

‍
UTSTILLINGEN IS YOUR MOTHER STILL YOUR MOTHER AFTER YOU FALL ASLEEP? AV THYRA DRAGSETH VISES PÅ MELK TIL OG MED 03.05. THYRA ER TIDLIGERE STUDENT VED OSLO FOTOKUNSTSKOLE. SE MER AV THYRAS ARBEIDER PÅ THYRADRAGSETH.COM OG FØLG HENNE PÅ @THYRADRAGSETH.