Henter tradisjoner frem fra glemselen

‍

Du er aktuell med separatutstillingen Menossa, som vises på Soft galleri i Oslo. Hva viser du i utstillingen?

I utstillingen viser jeg syv tekstile verk; fem verk av plantefarget ull, og to billedvever av bjørkenever. Alle verkene er koblet til den kvenske tematikken. 

Ullstoffet er plantefarget med steinlav, sanket fra tradisjonelle områder i Troms. Neveren som er brukt i arbeidene er en blanding av never jeg selv har sanket, og never jeg har fått fra et gammelt taktekke i Karlsøy. 

‍

‍

Du har over flere år fordypet deg i kvensk håndverk, som må sies å være nybrottsarbeid hvor du har hentet frem tradisjoner som er i ferd med å gå i glemmeboken. Kan du fortelle litt om kvenske håndverkstradisjoner og din interesse for dette feltet?

Kvensk håndverk - käsityö - har vært underkommunisert i lang tid. Det er også vanskelig å definere, siden det samiske, kvenske og norske har flettet seg sammen gjennom flere generasjoner. Historisk ble ofte nordnorsk håndverk som ikke var "norsk", definert som samisk. Her er det flere eksempler, blant annet fra museer i Nord-Norge som har få, eller ingen, kvenske objekter i sine historiske samlinger. Det vil ikke si at objektene ikke finnes, men heller at den kvenske kategoriseringen ikke har vært prioritert. Slik blir en stor del av den Nord-Norske arven usynlig for kommende generasjoner.

Historisk har käsityö vært et veldig pragmatisk håndverk. Om du trengte et plagg eller et verktøy, så lagde du det med materialene du hadde tilgjengelig. Tradisjonelle kvenske hus er for eksempel kjent for skrå vinduskarmer. Slik ville fukt på ruta renne ned og bort, i stedet for å samle seg i karmen og gi fuktskader. De norskproduserte husene hadde vinduer med flate karmer, hvor man kunne sette blomster. Penere, men mindre praktisk. 

I dag sies det at vi er inne i en "kvensk vår" hvor det kvenske miljøet går gjennom en bratt revitalisering. Flere og flere oppdager kvenske røtter, og institusjoner ser potensiale i å inkludere det kvenske i egen drift. 
Det skjer store framskritt politisk og språklig, men det er fortsatt usikkerhet om hvilke visuelle markører som definerer kulturen. Siden samisk, kvensk og norsk kultur har levd side om side i flere generasjoner er det mange fellestrekk. Derfor kan det være vanskelig å skille det kvenske fra det samiske, eller omvendt, også i dag.

I det politiske hjørnet av kulturen må man være bestemt og insisterende, når man snakker om generelle rettigheter og driftsmidler. I kunstrommet kan man heller jobbe utforskende og søkende. Hvordan kan det kvenske se ut i dag? Hva gjør et kunstverk kvensk? 
På grunn av fornorskningspolitikken har både språket og håndverket blitt svekket. Det er vanskelig å produsere noe tradisjonelt når du ikke har tidsvitner som kan lære noe videre. Jeg finner det både utfordrende og spennende å utforske dette potensielle rommet, hvor jeg må finne ut av mye selv. Det er få kunstnere som har jobbet med det kvenske i samtidskunsten, så veien blir til mens jeg går. Utstillingstittelen Menossa betyr "å være på vei til et sted" på kvensk. 

‍

‍

Du er en av initiativtakerne bak det nyoppstartede Kvääni Taiteilijat – Kvensk Kunstnerforbund. Kan du fortelle litt om dette initiativet?

Vi lanserte Kvääni Taitelijat med stor ståhei i sommer, under den aller første Kvenbiennalen - Kvääni Biennaali ved Vadsø Kunstforening under Kvenfestivalen i Vadsø. Dette var et resultat av flere samtaler mellom meg og kunstnerne Liv Bangsund og Maija Liisa Björklund. Vi har alle tre kobling til det kvenske, som vi på ett eller annet vis ønsker å formidle gjennom vår kunstneriske praksis. Visjonen er at et kunstnerforbund skal kunne bidra med tre ting: Å være et fellesskap hvor andre kunstnere også kan se potensialet i sin kvenske bakgrunn og uttrykke dette i sin praksis, inspirere kommende kunstnere, og vise en styrket front utad. 
Mange kunstnere har kvenske røtter, vi ønsker å starte en dialog om hvordan man kan se på dette som en ressurs inn i egen praksis. 

Vi har allerede fått flere gode tilbakemeldinger. Fra andre kunstnere, institusjoner og det kvenske miljøet. Kvenbiennalen ble også til for å vise kontinuitet: allerede i 2023 vil vi igjen vise kvenske kunstnere sammen, og skape et rom hvor man kan utforske og reflektere rundt kvenske visuelle uttrykk.

‍

‍

Du innledet din kunstutdannelse på Oslo Fotokunstskole, før du fordypet deg i andre uttrykksformer på Kunsthøgskolen i Oslo og Kunstakademiet i Tromsø. Kan du fortelle om denne prosessen som startet med fotografi og gradvis gikk over i andre medier og uttrykksformer? Hvordan har studiene på Oslo Fotokunstskole påvirket praksisen din?

Tiden min på Oslo Fotokunstskole har absolutt vært avgjørende for min praksis. I mitt bachelorprosjekt ved Kunsthøgskolen i Oslo utforsket jeg det kvenske miljøet gjennom en fotoserie. Her reiste jeg rundt med min Mamiya RZ67 og tunge studioblitzer og besøkte flere personer som identifiserte seg med det kvenske miljøet. Da dokumentarserien var ferdig, så jeg likevel behovet for å jobbe mer abstrakt med det kvenske. Det var akkurat som at fotografiene viste hva det kvenske var i dag, mens håndverket ble et rom for å utforske hva det kunne være. Slik ble overgangen naturlig til håndverket, hvor jeg ikke leverer en fasit, men heller gir større rom til tolkning. Kameraet er likevel ikke lagt på hylla. Jeg er opptatt av å dokumentere prosessen jeg er i, og er glad for å ha en fotoutdanning i bunnen. 

‍

‍

Våren 2021 mottok du din mastergrad fra Kunstakademiet i Tromsø. Har du noen råd til unge mennesker som ønsker å studere kunst?

For meg har det vært avgjørende å ha noe jeg ønsker å formidle. Gjennom de forskjellige prosjektperiodene på Oslo Fotokunstskole fikk jeg jobbet meg gjennom flere ulike tematikker og teknikker, men det var først da jeg kom inn på minoritetsspørsmål og revitalisering at jeg kjente en nerve. Her var et tema som føltes større enn meg selv, og som jeg ønsket å formidle. Det er også like verdifullt å finne ut hva man ikke vil jobbe med videre, så det er viktig å ha et trygt studiemiljø hvor man kan utforske fritt og bli utfordret av andre. 

UTSTILLINGEN MENOSSA AV ÅSNE KUMMENEJE MELLEM VISES PÅ SOFT GALLERI I PERIODEN 13.01. - 20.02. SE MER AV ÅSNES PROSJEKTER PÅ ASNEMELLEM.NO.

‍