Hedrer fotopioner og botaniker i ny utstilling

Du er aktuell med utstillingen «Flowers from Svalbard» på Bærum Kunsthall. Hva får publikum se i utstillingen?

Utstillingen viser 12 fotografier i ulike formater og størrelser. To av arbeidene er fra min separatutstilling på Akershus Kunstsenter i 2015, «A Rare Visitor», resten av arbeidene er fra 2018/2020 og jeg har brukt historiske bilder fra to forskjellige samlinger. I tillegg til mine egne arbeider har jeg invitert med billedkunstner Siv Bugge Vatne som deltar med en installasjon, og Stephanie von Spreter har skrevet et essay om utstillingen.

‍

‍

Du har omtalt utstillingen som en hyllest til den norske botanikeren Hanna Resvoll-Holmsen (1873-1943). Hvem var hun og hvorfor har du villet lage en hyllest til nettopp henne?

De siste årene har jeg jobbet med utstillingskonsepter som tar utgangspunkt i menneskets behov for å samle, ordne og dermed kontrollere verden. Hanna Resvoll-Holmsen var en botaniker, forsker, naturverner og fotopioner som levde samtidig med blant andre Roald Amundsen (1872 – 1928). Hun var en av de første i Norge som tok fargefotografier, med såkalt Autochrome-teknikk, og reiste alene med kamera, glassplater og annet utstyr til Svalbard. På tross av hennes viktige og nyskapende arbeid er hun (som mange andre kvinnelige fagpersoner) relativ lite kjent blant et større publikum. Jeg ønsket rett og slett å hedre Hanna og hennes arbeid, spesielt som fotograf og naturverner.

‍

‍

I tillegg til dine egne fotografier har du benyttet arkivfotografier fra både Roald Amundsen og Hanna Resvoll-Holmsen. Kan du si noe om dette materialet og hvordan du har benyttet deg av det i arbeidet med utstillingen?

Et viktig perspektiv for meg i arbeidet er miljøperspektivet. Forandringer i klima og artsmangfold skjer veldig fort og menneskelige aktiviteter har en betydelig innvirkning på jordas globale økosystemer. Arkivbildene fra Amundsen og Resvoll-Holmsen fungerer som et type bakteppe for mine bilder. Spesielt i Amundsens bilder kan man lese en type tro på menneskets muligheter i å «vinne over» naturen og beherske naturen. I dagens perspektiv fremstår dette problematisk og tvinger oss til å finne andre måter å tenke på.

Ved å blande mine arbeider med arkivbilder ønsker jeg å ha dialog med disse to tidsalderne: hvor vi kommer fra og hva som kommer å skje med oss. Bruk av arkivbilder passer også veldig bra til mitt bildespråk hvor jeg prøver å balansere mellom det «ekte» og uekte, det som eksisterer og det som er bare en etterligning eller en drøm. Jeg ser på arkivbildene som «Haunts», eller skygger, eller små noveller.

‍

‍

Fotografier og annen dokumentasjon fra ekspedisjoner til arktiske områder er nærmest vevd inn narrativet om det moderne Norge og vårt nasjonale selvbilde. Hva var det som fikk deg til å interessere deg for en ekspedisjon som fant sted for mer enn 100 år siden?

2016 begynte jeg å jobbe med utstillingen «For a gentle song would not shake us if we never heard a loud one» (kuratert av Stephanie von Spreter, vist på Fotogalleriet, Oslo 2016 og Fotografisk Center, København 2018) og ble interessert av hvordan de arktiske områdene er blitt ansett som fjerne, ugjestmilde og farlige, men også hvordan den vakre og fryktinngytende naturen i nord helt siden romantikken, har blitt knyttet til det sublime og det opphøyde. I forbindelse med dette arbeidet besøkte jeg Norsk Maritimt Museum. Her så jeg noen helt fantastiske håndkolorerte glasspositiver fra Roald Amundsens reise til Sydpolen. På et senere tidspunkt jobbet jeg med serien «The Garden» og ble introdusert for Hannas autochrome bilder. Disse bildene var også fine, men mye mer nøkterne og realistiske dokumentasjoner av verden. Som fotograf er det veldig interessant å se hvilken rolle fotografiet har spilt i forbindelse med to helt forskjellige personer som har levd samtidig i samme land.

‍

‍

UTSTILLINGEN «FLOWERS FROM SVALBARD» AV ULLA SCHILDT VISES PÅ BÆRUM KUNSTHALL TIL OG MED 02. FEBRUAR.

‍