- Jeg tror på historier som tør å gå inn i det som er ubehagelig

‍

Du er kinoaktuell med spillefilmen Se meg. Kan du fortelle litt om dramaet som utspiller seg i filmen?

Se meg er en intim og samtidig nervepirrende film om Eva, en 48 år gammel norsklærer og gift med ordføreren i en liten vestlandsbygd. Hun lever et tilsynelatende stabilt og velordnet liv, men under den trygge fasaden ligger det en dyp ensomhet og et ønske om å bli sett igjen.

Når hun møter Amir, en 18 år gammel asylsøker og poet, skjer det noe i henne, noe hun ikke har kjent på lenge. Det som starter som omsorg og interesse utvikler seg til et ulovlig forhold med enorme konsekvenser for både henne og Amir.

Filmen beveger seg i de moralske gråsonene hvor sympatien hele tiden skifter. Det er en historie om begjær, makt og selvbedrag, men også om behovet for nærhet og om hva som skjer når man mister kontrollen over egne valg.

‍

‍

I kjernen av filmens fortelling er en asymmetrisk seksuell relasjon mellom en godt voksen lærer og en 18 år gammel asylsøker. Hvor fikk du ideen til dette plottet fra, og hva har du ønsket å utforske med denne relasjonen?

Ideen oppstod da jeg gjorde research på asylpolitikk til et annet prosjekt. Jeg kom over en sak om unge asylsøker, gutter som opplevde sexpress fra voksne kvinner på norske mottak. Det sjokkerte meg dypt, og samtidig åpnet det et rom for et nytt type narrativ, et som vi sjelden snakker om. Jeg begynte å stille spørsmål: Hvem er disse kvinnene? Hva driver dem? Hvordan kan omsorg glippe over i noe destruktivt? Og kunne dette, i et annet liv, vært hvem som helst av oss?

Med relasjonen mellom Eva og Amir ønsket jeg å utforske makt og avmakt fra et kvinnelig perspektiv, og utfordre forestillingen om et slikt asymmetrisk forhold. Samtidig ville jeg gi Amir en egen kompleksitet, han er ikke bare «et offer», men en ung mann som også har håp, drømmer og strategier for å overleve i et nytt land.

Jeg er ikke ute etter å dømme karakterene, men å stille vanskelige spørsmål om moral, grenser og det menneskelige behovet for å bli sett.

‍

‍

Pia Tjelta har allerede mottatt pris for beste skuespiller for rollen under filmfestivalen i Karlovy Vary, og meritterte Kristoffer Joner og Tarek Zayat står også på rollelisten. Vil du si noe om castingen som ligger bak filmen?

Castingen var krevende og krevde mye mot fra skuespillerne. Rollen som Eva er kompleks og grenseoverskridende, og flere skuespillere syntes tematikken var for utfordrende. Da Pia leste manuset, reagerte hun derimot motsatt, hun ble tent. Hun sa at dette var en rolle som virkelig ville noe, og jeg opplevde at hun umiddelbart forstod Eva og våget å gå inn i de mørkeste rommene hennes.

Kristoffer Joner var et naturlig valg til rollen som Jostein. Han har en kraft og samtidig en sårbarhet som skaper et rikt bilde av en mann som mister fotfeste i eget liv. Det gjør trekanten mellom Eva, Jostein og Amir enda mer intens.

Amir var den klart vanskeligste rollen å caste. Vi trengte en ung skuespiller med både dybde, integritet og sårbarhet. Da vi møtte Tarek Zayat, kjente jeg umiddelbart at han hadde det vi lette etter. Han gikk grundig inn i materialet, gjorde mye research, og skrev faktisk også selv diktene som Amir leser i filmen.

Kombinasjonen av Pia, Kristoffer og Tarek skapte en energi i rommet som gjorde historien større enn jeg kunne forestille meg.

‍

‍

Makt, avmakt, privilegier, lidenskap, sex og begjær er en potent cocktail. Er det et mål for deg å provosere norske kinogjengere?

Jeg lager ikke film for å provosere for provokasjonens skyld. Men jeg tror på historier som tør å gå inn i det som er ubehagelig. Se meg berører temaer som mange kanskje helst vil se bort fra: at også kvinner kan misbruke makt, at begjær kan være destruktivt, og at vi ofte overser de strukturelle forskjellene som preger relasjoner mellom majoritet og minoritet.

Hvis noen føler seg provosert, håper jeg det er fordi filmen treffer noe sant, ikke fordi den forsøker å sjokkere. For meg handler dette først og fremst om å åpne for en samtale.

Jeg ønsker at publikum skal sitte igjen med spørsmål: Når blir omsorg til kontroll? Når blir begjær til utnyttelse? Og hvorfor er vi så raske til å dømme noen, men ikke andre?

Hvis filmen skaper diskusjon og får folk til å tenke – da har jeg lykkes.

FILMEN SE MEG AV REGISSØR NINA KNAG VISES PÅ KINO OVER HELE NORGE.

‍