Natur under press på Preus

‍

Natur har vært et yndet motiv og tema siden fotografiets fødsel, for snart 200 år siden. Hvilke perspektiver på fotografi og natur ønsker dere å utforske i denne utstillingen?


Norsk fotohistorie har en lang tradisjon for landskap- og naturstudier. Dette preger museets fotosamling og har vært en vesentlig del av museets formidlingsvirksomhet. Dagens ordskifte, som særlig fremhever hvordan vår vestlige sivilisasjon har oversett naturens tålegrense, gir behov for et fornyet blikk på hvordan museet behandler dette temaet.

Preus gjennomførte i 2018 de første utstillingene knytta til antropocen, menneskenes tidsalder. Dette var to separatutstillinger med Rune Eraker og Edward Burtynsky. Her var fokus på klimaendringene, hva som forårsaker de og hvordan klimakrise endrer menneskers hverdag. Utstillingen Av natur ønsker i større grad å rette oppmerksomhet mot det faktum at uten det vi i vår vestlige verden ser på som natur er det ikke et livsgrunnlag. Eller som vi skriver i introteksten: «tittelen på utstillingen fremhever naturen som fundamental for vår eksistens, noe mange ser ut til å ha glemt i dagens forbrukssamfunn».

‍

‍

Den omfattende utstillingen viser verk av 16 bidragsytere, fra unge kunstnere i etableringsfasen til godt etablerte størrelser som Willibald Storn, som blant annet er kjent fra kunstnerkollektivet Gras på starten av 70-tallet. Hva har dere sett etter i utvelgelsen av kunstnere, og kan dere trekke fram noen ulike eksempler på hvordan kunstnerne har jobbet med naturen som omdreiningspunkt?

Da Norge stengte ned 8. mars 2020 åpnet Kulturdepartementet for ekstra økonomiske overføringer til landets kunstmuseer. Tilskuddene skulle brukes til å støtte landets kunstnere i en vanskelig situasjon. De ekstra overføringene ga Preus museum en enestående mulighet til å styrke museets samling av kunstnere som er virksomme i Norge. Ved hjelp av et utvidet nettverk av eksterne ressurspersoner har museet kjøpt inn verk av 48 kunstnere.

Alle verkene som er i Preus’ eie som vises i utstillingen er innkjøpt med disse midlene. En del av verkene var allerede kjøpt inn da planleggingen av utstillingen startet høsten 2021. I tillegg ble det kjøpt inn enkelte verk med tanke på utstillingen. Bl.a. Kirsti van Hoegee, Line Bøhmer Løkken, Skade Henriksen, Åsne Eldøy, Willibald Storn og Siggen Stinessen. Til utstillingen har det også blitt lånt inn et verk av Åsne Eldøy, supplerende verk til innkjøp av Line Anda Dalmar og Christine Hansen samt flere verk av Ulla Schildt.  

Arbeidet med utvalget til utstillingen Av natur startet egentlig med et spørsmål mellom oss kuratorene: Har vår tids klima- og naturkrise påvirket den kamerabaserte kunstens forhold til sitt motiv?

Utvalget har egentlig vært både organisk og strategisk. En fellesnevner for alle verkene i utstillingen er at de forholder seg til natur. Vi har sett etter kunstnerskap og kunstprosjekter som på ulike måter tematiserte problemstillinger som er relevante for vår samtid. Enkelte av kunstnerne har undersøkt hvordan våre vestlige verdier har bidratt til en kolonialisering av dyr, planter og naturområder. Kunstnerne går inn i spesifikke historier; det handler for eksempel om kontroverser rundt gruveaktivitet, spørsmål om vannkvalitet eller inngripen i ørkenlandskapets skjøre habitat. Andre peker på «linsen» vi ser naturen gjennom. Hvordan kategorisering har blitt brukt som et verktøy for å underlegge seg den naturlige verden, og hvordan denne holdningen også kommer til syne gjennom museenes innsamlings- og utstillingspraksis. I utstillingen finnes det også verk som henspiller på kulturer som har en mer symmetrisk relasjon til sine omgivelser, der mennesket ser seg selv som en del av naturen.

Samtidig har det vært viktig for oss å understreke at bare et utvalg av bidragene er skapt med tanke på å være innlegg i debatten om samfunnets rovdrift på jordas ressurser.

‍

‍

Halvparten av bidragsyterne er utdannet ved, eller tilknyttet Kunstakademiet i Bergen. Opplever dere at det er en særskilt interesse for tematikker om natur, miljø og menneskets påvirkning på omgivelsene ved denne skolen?



Dette blir litt synsing fra vår side. Christine har de beste forutsetningene egentlig til å svare på dette, som både har vært student på Institutt for Fotografi på 1990-tallet, tatt sin Phd om landskap ved UiB og vært ansatt ved skolen i mange år. Det enkle svaret er at Bergen har hatt den enste kunstneriske høyskoleutdannelsen der fotografi har hatt et eget institutt, en linje. I senere tid har de også etter opprettelsen av en felles avdeling for kunst, hatt flere ansatte med et særskilt ansvar for undervisning i fotografi. Enkelte av de ansatte har siden 1990-tallet hatt en sterk forankring i landskap. Som Johan Sandborg, Christine selv og vel også Heli Rekula, m.fl.

Det litt mer komplekse og udokumenterte svaret er Bergens plassering som en by i naturlandskapet. I motsetning til Østlandets flate landskap med en mer eller mindre sammenhengende by og tettstedsbebyggelse skal du ikke langt opp i fjellsiden eller ut i øygarden før du har forlatt det urbane. Kanskje er også konflikten mellom natur og industri mer tydelig på vestkysten av Norge? Her tenkte vi på både olje og fiskerinæring med oppdrett i de mange fjordarmene. Men også naturens topografi med høye fjell, dype daler samt mye nedbør gir større grad av kraftutbygging av fossefall og elver enn her på Østlandet. Problematikken og konfliktene er veldig konkret og synlig på Vestlandet. Dette kan være med på å inspirere kunststudentene i valg av prosjekt og motiv.

Det er jo mye miljøproblematikk i østlandsregionen og særlig tenker jeg på Oslofjorden som er et sørgelig kapittel med mer. Men når det gjelder Oslofjorden så er forurensningskilden mer diffus og kompleks. Mange av konfliktene på Vestlandet er mer konkrete og er knyttet til helt spesifikke industrier og næringer. Dette med nærhet gjør også ting litt mer vanskelig. Ta for eksempel oljeindustrien, som er veldig synlig i Stavanger. Når du bor i byen kan du ikke distansere deg helt fra det, en kjenner folk som jobber i bransjen eller en har venner som er gift med folk som jobber i Equinor etc. Det at Norge er oljedrevet, som selvsagt gjelder hele landet, blir veldig konkret i Stavanger. For oss har det vært et poeng å prøve å se begge sider: Da Christine jobbet med Førdefjorden med studentene fra KMD for noen år tilbake. (Skade Henriksens bilder i utstillingen kommer ut av det prosjektet), så var det viktig å gå inn i problematikken så «nøytralt» som mulig. Vi snakket med gruveselskapet og vi snakket med lokalbefolkningen og vi så selv på landskapet. Vi forble jo ekstremt kritisk til hele prosjektet, men vi hadde i alle fall hørt på industrien også.

Samtidig er det viktig å presisere at mange av de andre utstillerne har tette bånd nettopp til mindre steder og andre landsdeler. Her tenker jeg på Gert Rognli, Line Bøhmer Løkken og Karoline Hjorth som er oppvokst utenfor byene og Morten Torgersrud som bor i Finnmark og Carll Goodpasture som bor på Hadeland og deler av året i en liten spansk landsby.    

‍

‍

I løpet av utstillingsperioden er det flere arrangementer tilknyttet utstillingens tematikk. Kan dere si noe om hva som er planlagt?

I forordet til katalogen skriver vi «Det er mange stemmer i samfunnsdebatten som snakker om natur- og klimakrise, men tonen blir ofte hard, polarisert og spissformulert. Preus museum ønsker å være en plattform som skaper et åpent og inkluderende rom for refleksjon over naturens betydning og dens plass i våre liv. Utstillingen trekker veksler på samtidskunstens åpne kvalitet, og museets potensiale som aktør og arena i den demokratiske samfunnsutviklingen. I alle aktivitetene som planlegges i forbindelse med utstillingen ønsker museet at det skal det være rom for et reelt uenighetsfelleskap. Utstillingen skal bidra til en åpen dialog med muligheter for et bredt spekter av følelser: klimahåp, sorg, tvil og motstand. Samtidig har vi et klart mål med satsningen: at museet skal bidra til økt innsikt i hvordan og hvorfor bærekraftig omgang med natur sikrer et godt livsgrunnlag for alt liv på kloden.»

Åpningsseminaret ble lagt tett på vår tids natur- og klimautfordringer, hva som har medvirket til dem og hvordan dette gjenspeiler seg i kunst og visuell kultur. Programmet hentet inspirasjon fra foredragsrekka Antropocen - tverrfaglig økologi for en ny tidsalder - UiO: Norden der bl.a. Arne Johan Vetlesen som også var en av foredragsholderne hos oss, bidrar. Natur- og klimakrisen er kompleks og vanskelig å fatte. For å ta informerte valg krever det kunnskap fra mange ulike fagfelt. Det er grunnen til at det tverrfaglige perspektivet preget seminaret og vil prege alle formidlingsaktivitetene som er planlagt gjennomført i tilknytning til utstillingen. Se hjemmesiden vår for oversikt over aktiviteter som er planlagt. Her er tema vern og bruk av lokal natur rammen, men kobles mot utstillingens tema og fotografi gjennom ulike aktiviteter.

Museet har også i forlengelse av utstillingen igangsatt et samarbeid med Horten videregående skole, der 80 elever knyttet til medier og kommunikasjon har fått et tilbud om en workshop med Pål Henrik Ekern, museets mangfoldskurator, i samarbeid med kunstnerduoen Karoline Hjorth & Riitta Ikonen. Også i dette prosjektet har museet invitert til samarbeid med lokale krefter fra Naturvernforbundet og miljø- og naturrådgiveren i Horten kommune.  Et viktig mål med satsningen på et tverrfaglig utadrettet formidlingsprogram er å trekke flere unge og unge voksne til museet. Samtidig er det viktig at både utstillingen og formidlingsprogrammet signaliserer at Preus ønsker å være et inkluderende, relevant og samfunnsengasjert museum.

UTSTILLINGEN AV NATUR VISES TIL OG MED 31. 12. 2023 PÅ PREUS MUSEUM I HORTEN. UTSTILLINGEN ER KURATERT AV HEGE OULIE OG CHRISTINE HANSEN. DELTAKENDE KUNSTNERE: TERJE ABUSDAL, ÅSNE ELDØY, AZAR ALSHARIF, CARLL GOODPASTURE, CHRISTINE HANSEN, GJERT ROGNLI, KAROLINE HJORTH OG RIITTA IKONEN, KIRSTI VAN HOEGEE, LINE ANDA DALMAR, LINE BØHMER LØKKEN, MORTEN TORGERSRUD, SIGGEN STINESSEN, SKADE HENRIKSEN, ULLA SCHILDT, VERENA WINKELMANN OG WILLIBALD STORN.