Fotografier fra livet

‍

Du stiller ut på galleriet SKOG, kan du fortelle om fotografiene i utstillingen?

På mange måter er dette fotografier fra livet mitt slik det har utviklet seg de siste årene. Utstillingen består av seks sort-hvitt-fotografier fra hjemmet og landskapet omkring det. Noen av dem holder seg tett på det hjemlige, mens andre vender blikket utover mot områdene jeg beveger meg gjennom til daglig.

Jeg nærmer meg førti og har sammen med kona mi etablert et hjem. De ytre tegnene på stabilitet er på plass, uten at den indre erfaringen nødvendigvis har fulgt etter. I Nesten umerkelig har jeg vært opptatt av hva det vil si å vokse inn i et liv man både hører til i og kan kjenne seg fremmed i.

‍

Utstillingen bærer den poetiske tittelen «Nesten umerkelig». Vil du fortelle litt om denne?

Lenge hadde prosjektet arbeidstittelen Punktuert likevekt, hentet fra en evolusjonsteori om at lange perioder med stabilitet kan bli avbrutt av raske sprang i utviklingen. Jeg var interessert i dette som en metafor for hvordan forandringer i et liv kan arte seg. Noen forandringer kan oppleves som plutselige, mens andre skjer så gradvis at man knapt legger merke til dem.

Tittelen Nesten umerkelig vokste frem gjennom arbeidet med prosjektet som helhet. Den nye tittelen flyttet tyngdepunktet mot de små forskyvningene man først får øye på når tiden har gått. Tittelen rommer også en språklig dobbelthet. Noe umerkelig kan skje uten at man selv legger merke til det. Samtidig kan ordet leses som «u-merkelig», som noe alminnelig eller ikke merkelig. På den måten rommer tittelen både det vi ikke merker og det alminnelige vi overser.

‍

I tillegg til fotografiene har du også skrevet en tekst til utstillingen. Kan du fortelle om denne og om hvordan du jobber med samspillet mellom tekst og bilde i kunsten din?

Teksten er ikke en utstillingstekst i tradisjonell forstand, men en selvbiografisk og essayistisk tekst som beveger seg mellom konkrete hendelser fra hverdagen, erindringer, dialog og refleksjoner. Den er utgitt som en egen pamflett, trykt med risograf i hundre eksemplarer, og ligger i galleriet slik at publikum kan ta den med seg hjem. Pamflettformatet gjør at teksten kan få et liv utenfor utstillingen og leses i sitt eget tempo, også etter møtet med fotografiene i galleriet.

Utgangspunktet for teksten var den konstante duren fra E6 og utsikten fra leiligheten vår på Oslo øst. Derfra beveger teksten seg blant annet til oppussingen av soverommet og et minne om å kjøre forbi høyblokken vi nå bor i, før jeg visste at den en dag skulle bli hjemmet vårt.

Fotografiene ble til over en lengre periode enn teksten. De tidligste er fra tiden etter at vi flyttet hit, flere år før jeg begynte å skrive essayet. Mens jeg arbeidet med teksten, fortsatte jeg å fotografere og begynte samtidig å se eldre og nyere bilder i sammenheng. Ingen av fotografiene ble tatt for å illustrere det jeg skrev. Først gjennom sammenstillingen av materialet ble forbindelsene mellom bildene og teksten tydelige.

For meg holder fotografiet fast ved noe konkret og synlig, mens teksten kan bevege seg friere gjennom tid, minner og tanker. Jeg er interessert i hva som oppstår når de befinner seg i nærheten av hverandre, uten at det ene uttrykket skal forklare det andre. De kan nærme seg de samme erfaringene fra ulike retninger, men skal også kunne stå på egne ben.

Det personlige utgangspunktet handler ikke om at mitt eget liv er mer spesielt eller interessant enn andres. Det som oppleves som dypt personlig, kan også romme noe som strekker seg utover den enkelte og si noe om vilkårene vi lever under.

‍

Lørdag 5. september kl. 13:00 inviterer dere til en kunstnersamtale i utstillingen, kan du fortelle om denne og hva som skal skje?

I forbindelse med utstillingens siste helg skal jeg ha en samtale med kunstner Morten Andenæs. Jeg inviterte ham fordi jeg opplever et visst slektskap mellom kunstnerskapene våre, særlig med tanke på motivkretsen og interessen for forholdet mellom fotografi og tekst. I hans bok Hvit stol. Mørkt rom (Heavy Books, 2025) gjenkjenner jeg flere av spørsmålene jeg selv arbeider med. Her møtes fotografi og tekst i refleksjoner over ulike livsfaser og det å befinne seg midt i livet. Samtalen vil ta utgangspunkt i fotografiene og teksten i Nesten umerkelig og i tematikken og spørsmålene arbeidene åpner for.

‍

UTSTILLINGEN NESTEN UMERKELIG AV MARIUS ERIKSEN VISES PÅ SKOG TIL OG MED SØNDAG 06. SEPTEMBER. HAN ER TIDLIGERE STUDENT PÅ OSLO FOTOKUNSTSKOLE, SE MER FRA MARIUS PÅ MARIUS-ERIKSEN.COM.