Hagen åpner soloutstilling på Galleri K

‍

Gratulerer med (snarlig) åpning på Galleri K. Hva viser du i «Avtegning i mykt materiale»? ‍

Takk for det! Hva som former oss og hvordan vi ser, er felles anliggende for arbeidene i utstillingen. Jeg viser flate fotografier, fotografier med objektkarakter og et objekt som ikke er noe fotografi. Utdrag fra familiekonstellasjoner og natur er sidestilt med uttrykk som strekker seg mer mot abstraksjon. Ved å putte de ulike arbeidene sammen, påstår jeg at de har noe med hverandre å gjøre.

I enkelte arbeider tar tekst en aktiv rolle og dytter på det som bildet forøvrig kommuniserer. Et eksempel er arbeidet som viser to gutter, de ser utover et bylandskap der solen er i ferd med å gå ned. Bokstaver er festet til lange stenger som står i gresset bak guttene og danner setningen De lyver om effekten. Hvem som lyver om hva og med hvilken hensikt, er spørsmål man kan leke med hvis man vil. Potensielle svar kan vris og vendes på.

‍

Utstillingen skulle egentlig åpne forrige uke, men er foreløpig utsatt. I stedet har den fått en fin presentasjon på nett. Samtidig sitter jeg med følelsen av dine arbeider spesielt, bør oppleves fysisk?

Jeg har jo valgt å la arbeidene få materialitet og bli gjenstander. Alt fra små nyanser i enkeltbilder til arbeidenes innbyrdes forhold, skala og plasseringer spiller med og
formulerer den henvendelsen en utstilling blir. Det er bra hvis både detaljer og sammenstillinger kan få virke i et fysisk rom, der rommets volum og flater blir en del av opplevelsen.

Utstillingen inkluderer også arbeider som forholder seg ganske direkte til rom, enten det tredimensjonale ligger i motivet eller i den konkrete formen noen verk har. Disse arbeidene fungerer best når rommet rundt er en realitet. Også nettet kan angi en type rom, men alt framstår mer vektløst og imaginært der. Nettet gir et overblikk. Men for den som liker å se på skrå, er det fysiske rommet uovertruffent.

‍

Leser man utstillingstekster om fotoutstillinger den siste tiden, følger spørsmålet om "hva fotografiet er?", oss som en klegg. Du virker ikke så opptatt av selve spørsmålet, du viser oss bare svarene?

Som kunstner er jeg først og fremst opptatt av dette på et direkte, visuelt plan. Hva fotografiet kan være, beror på ens egen frihet i forhold til mediet man bruker, både i praksis og når det kommer til å tenke nytt eller på ny om bilder. Forholdet mellom det som finnes i billedflaten og det som befinner seg utenfor, interesserer meg likevel stadig. For fotografiets del kan relasjonen det har til den synlige virkeligheten, bli et filter for lesningen av det: graden av gjenkjennelse gir fokus på motiv, på noe utenfor bildet som fant sted i forkant. Men når bilder peker, er det like gjerne på noe helt annet enn det de i første omgang ligner på.

‍

Ulike personer figurerer i de fleste motivene dine, men som betraktere blir vi ikke gitt sjansen til å bli kjent med dem. Hvordan bruker du mennesker i bildene dine og hva representerer de?

I denne utstillingen er menneskene bevegelige og formbare. De er enkeltstående individer, en del av en familie, deltagere i et samfunn. Familien som poserer under treet er en midlertidig konstellasjon som vil endres, men kanskje gjenspeiles i nye grupperinger. De to liggende jentene med et dukkehus balanserende på ryggen, danner et bevegelig fundament for konstruksjonen som tynger dem. Figuren som skjuler en bok under trøya, kan preges av bokas innhold. I flere bilder er menneskene tilstede kun som hender, hender som holder, som peker eller som er uvirksomme. Og ett arbeid referer til ulike personer ved korte tekster som ”han i havet” eller ”hun i telt”. Da blir det betrakteren som former figuren og avgjør om han i havet svømmer eller drukner. Her eller der, oss eller dem, den ene som alle; narrativ og karakterer er i bevegelse og kan fylles ut av den som ser.

‍

ELSE MARIE HAGEN (F. 1963 I STAVANGER) DEBUTERTE PÅ HØSTUTSTILLINGEN I 1996. HUN HAR HATT SEPARATUTSTILLINGER PÅ BLANT ANNET KUNSTNERNES HUS, VIGELANDMUSEET OG KUNSTNERFORBUNDET, OG ER KJØPT INN AV NASJONALMUSEET, PREUS MUSEUM OG KODE.