Kurs i filmskuespill ved Oslo Fotokunstskole - intervju med hovedlærer Bjørn Bergesen Kolstø

Kan du først fortelle litt om deg selv og din bakgrunn innen skuespill og filmarbeid?

Som skuespiller er jeg inspirert av flere ulike skuespillertradisjoner og arbeidsmetoder. I min egen bakgrunn har jeg blant annet arbeidet med elementer fra Method acting, som «sense memory». Dette er ett av flere verktøy man kan bruke for å nærme seg en karakter og skape troverdige situasjoner.

Disse erfaringene preger også arbeidet mitt som manusforfatter og regissør. Jeg er spesielt opptatt av karakterer, relasjoner og skuespillerarbeid, og av å skape scener som føles levende og organiske. Som regissør har jeg derfor et særlig fokus på personinstruksjon og på å få frem naturlige og troverdige prestasjoner.

‍

‍

Hva var det som i sin tid gjorde at du ønsket å bli skuespiller?

Grunnen til at jeg ønsket å bli skuespiller, tror jeg handler om ønsket om å leve meg inn i noe som ikke finnes. Å kunne tro på en situasjon jeg egentlig ikke er i, tro på at jeg er en person jeg ikke er, og leve det ut der og da. Det har nok vært den største motivasjonen min for å bli skuespiller.

‍

Hva er det som fascinerer deg mest ved å spille foran kamera?

Jeg tror det som fascinerer meg mest med å spille foran kamera, er intimiteten. Det er bare deg, den andre skuespilleren og kameraet. Kameraet fanger opp hver minste bevegelse og forandring. Det hører hvert pust, ser hver tanke og leser følelsene i øynene.

Jeg tror det er nettopp det som gjør skuespill foran kamera så spennende. Kameraet fanger alt. Det ser alt. Og når man tør å være helt til stede i øyeblikket, kan man skape utrolig magiske øyeblikk på film.

‍

Hva skiller skuespill for film fra skuespill på en teaterscene?

Det som skiller skuespill på film fra skuespill på scenen, er først og fremst formatet. På film er kameraet mye tettere på, og det gjør at du ikke kan «jukse» på samme måte. Kameraet og seeren oppfatter de minste tegnene på at uttrykket blir konstruert. Målet er derfor å være så til stede og troverdig som mulig i situasjonen.

‍

Hva kreves av en skuespiller når scenerspilles inn i en annen rekkefølge enn handlingen utspiller seg?

Når en film spilles inn i en annen rekkefølge enn historien utspiller seg, må skuespilleren kunne gjenskape erfaringene fra scenene som har skjedd tidligere i historien gjennom forestillingsevnen sin.

Det kan for eksempel gjøres gjennom improvisasjon eller ved å arbeide med scenene i prøvetiden. Det viktige er at skuespilleren vet hva som har skjedd før, hva som er viktig fra de tidligere scenene, og tar med seg denne erfaringen inn i scenen som skal spilles. På den måten kan karakterens utvikling oppleves som organisk og troverdig.

‍

‍

Hvordan vil dere arbeide med filmscener i undervisningen?

Måten vi kommer til å jobbe med filmscenene i undervisningen, er først gjennom analyse og forståelse av teksten. Deretter dykker vi inn i scenene gjennom improvisasjon. Vi kan for eksempel improvisere noe som har skjedd tidligere i karakterens liv, eller improvisere selve situasjonen før vi går inn i den skrevne teksten.

Vi kommer også til å utforske ulike måter å nærme seg situasjoner og karakterer på. Det kan blant annet handle om sansearbeid, forestillingsevne, improvisasjon og erfaringer skuespilleren selv velger å hente fram.

I tillegg vil vi arbeide med undertekst: Hva tenker karakteren mens densnakker? Vi skal øve på å lytte og virkelig ta inn det den andre skuespillerengjør, slik at selv små forandringer påvirker deg. På den måten kan scenen heletiden være levende og i utvikling.

‍

Hva kan man lære av å se seg selv på film?

Man kan lære utrolig mye av å se seg selv på film. Vi har alle små uvaner – måten vi snakker på, rytmen i språket, eller kanskje at vi beveger øyenbrynene litt for mye. En lærer kan selvfølgelig påpeke dette, men ofte er det først når man ser det selv at man virkelig forstår det.

Det kan være krevende å se seg selv på film i starten, fordi man lett blir opptatt av små detaljer. Men når man blir trygg på det, er det et enormt godt verktøy for læring og utvikling som skuespiller.

‍

Hvilken plass vil improvisasjon ha iundervisningen?

Jeg bruker mye improvisasjon i arbeidet med scener. Jeg venter gjerne helt til slutten av prosessen med å introdusere den skrevne dialogen, slik at deltakeren ikke blir for opptatt av hvordan ordene skal sies eller av å følge en bestemt plan.

Vi bruker god tid på å nærme oss scenen gjennom improvisasjon. Først utforsker vi gjerne forhistorien – hva som har skjedd tidligere, og hva som kan være interessant å undersøke i karakterene og relasjonen mellom dem.

Deretter improviserer vi selve scenen uten å bruke den skrevne dialogen. Vi forholder oss til situasjonen: Hvor er du? Hvem snakker du med? Hva har skjedd? Hva vil du? Målet er å følge impulsene og reagere på det som skjer i øyeblikket, fremfor å tenke på hva man skal si eller hvor scenen skal ende.

Når teksten til slutt kommer inn, har skuespilleren allerede en erfaring av situasjonen. Da blir målet at ordene skal oppstå så organisk som mulig – som omman aldri har sagt dem før. Jeg opplever at improvisasjon er et svært godt verktøy for å komme dit.

‍

‍

‍

Deltakerne skal også arbeide med selftape og casting. Hva er viktig å kunne når man skal presentere seg for en rolle?

Når man skal lage en selftape eller inn på en prøvefilming, får man ofte tilsendt en scene fra en film eller TV-serie, gjerne sammen med en kort beskrivelse av rollen. Man får sjelden hele manuset eller kjenner hele historien. Derfor er det viktig å prøve å forstå hvilken funksjon karakteren har i scenen og i historien som helhet. Er du hovedrolle eller birolle? Hva er karakterens funksjon?

Deretter handler det om å ta tydelige og konkrete valg, selv om man ikke kjenner hele historien eller vet hva regissøren ser for seg videre.

Samtidig er det viktig å huske at på en selftape eller på en prøvefilming er det deg de vil se. De har valgt deg fordi de liker typen, uttrykket og det du tilfører rollen. Derfor er det sjelden en god idé å prøve å spille en helt annen person. Vær deg selv, gjør tydelige valg og stol på det du har å komme med.

‍

Hvordan vil samarbeidet med filmstudenteneved Oslo Fotokunstskole foregå?

Samarbeidet med filmstudentene vil bestå i at deltakerne jobber med filmscener som skal filmes gjennom året, både frem mot jul og videre mot sommeren. Filmstudentene vil være crew på innspillingene, med roller som fotograf, lyd, script og andre funksjoner, mens jeg har regi på scenene.

Et viktig mål er også at skuespiller- og filmstudentene blir kjent medhverandre og får erfaring med å samarbeide på tvers. Jeg håper dette kan føre til at de begynner å bruke hverandre i egne filmprosjekter og eksamensfilmer, og at de etablerer samarbeid og nettverk som kan fortsette etter at de er ferdige på skolen.

‍

Deltakerne vil møte gjestelærere fra film- og TV-bransjen. Hva ønsker dere at disse møtene skal tilføre undervisningen?

Det vi ønsker med å hente inn gjestelærere fra film- og TV-bransjen, er å gi deltakerne et realistisk innblikk i hva det faktisk innebærer å jobbe i bransjen. De får møte ulike perspektiver – fra filmfotograf, regissør, caster, skuespiller og skuespillercoach.

Vi ønsker å trekke filmbransjen inn i utdanningen, slik at deltakerne fårerfaring med hvordan bransjen fungerer i praksis. På den måten håper vi å gjøre overgangen fra utdanning til arbeidslivet kortere og enklere.

‍

Må man ha erfaring som skuespiller før man søker?

Du trenger ingen tidligere erfaring for å søke på denne utdanningen. Det viktigste er motivasjon, lyst, åpenhet og nysgjerrighet på skuespillerfaget.

Har du erfaring fra skuespill eller filmarbeid, er det selvfølgelig en fordel, men det er ikke et krav. Jeg vil møte deltakerne på det nivået de er på, og tilpasse undervisningen til den enkelte.

‍

Hvem passer dette kurset for?

Dette kurset passer for deg som ønsker å fordype deg i filmskuespill og har en lidenskap for å spille foran kamera. Kanskje drømmer du om å bli filmskuespiller og ønsker å utvikle deg videre med mål om å jobbe som skuespiller i film- og TV-bransjen.

‍

Hva håper du at deltakerne sitter igjen med når årsløpet avsluttes i juni?

Jeg håper deltakerne etter dette årsløpet har utviklet seg som skuespillere og sitter igjen med konkrete verktøy de kan brukenår de møter en filmscene eller skal på prøvefilming.

Jeg håper de har fått større trygghet og selvtillit, og at de vet hvordan de skal gå inn i en filmscene.

Jeg håper også at de har fått et godt nettverk gjennom både filmbransjen og samarbeidet med filmstudentene, at de vet hvem de kan kontakte, og at de har fått relasjoner som kan føre til nye prosjekter.

Og ikke minst håper jeg de sitter igjen med masse motivasjon og lyst til å fortsette å spille foran kamera.

‍

Helt til slutt: Hva vil du si til en som har lyst til å melde seg på, men som er usikker på om hen er erfaren eller «klar» nok?

Hvis du er usikker på om du har nok erfaring til å begynne, er svaret enkelt: Du trenger ingen erfaring. Det viktigste er at du har lyst til å utvikle deg som skuespiller.

Skuespillererfaring handler ikke nødvendigvis om hvor lenge du har stått på en scene eller om du har gått på teater siden du var liten. Det handler minst like mye om nysgjerrighet, åpenhet, personlighet og lysten til å utforske faget.

Så hvis du har lyst til å prøve deg på filmskuespill – bare kast deg ut i det! Meld deg på HER.