Bli kjent med: Marianne Bjørnmyr

Hvordan kunst lager du?
Jeg jobber hovedsakelig med fotografi, men også avstøpninger og objekter har nylig fått større inntreden i produksjonen, med egenskaper som ligner fotografiet gjennom kopiering og replikasjon. Jeg jobber som regel med prosjekter som går over lange perioder, i hovedsak mot utstillinger, men også fotobøker. Arbeidene har til felles at de tar utgangspunkt i hvordan vi oppfatter, tolker og stoler på den offentlige dokumenterte historien. Det fysiske og materialistiske aspektet rundt fotografiet er også viktig for meg – og jeg jobber mye i mørkerommet.

‍

‍

Hva var det som gjorde at du begynte å fotografere?
Det var egentlig ganske tilfeldig. Jeg hadde mange reiser over hele verden i tiden etter videregående og fotograferte mye på disse turene. Jeg meldte meg på et kurs i analog fotografering, for å lære det grunnleggende ved fotoet, og oppdaget at det var mange lag i det tekniske arbeidet som jeg ikke kjente til, og som gjorde det mye mer spennende.

‍

‍

Når visste du at du ville bli profesjonell kunstner?
Det morsomme er at jeg etter videregående startet med privatflysertifikatet i å påvente av å begynne på en utdanning som kommersiell flyger. Men etter jeg tok det første analoge foto-kurset, fikk jeg en forespørsel om å dra til England for å studere foto. Universitetet lot meg kombinere en utdanning i kunstfoto og antropologi, og det føltes så riktig at jeg flyttet til London nesten på dagen. Jeg ble værende i åtte år, og i løpet av det første året skjønte jeg at det var foto jeg skulle jobbe med. Jeg jobbet veldig dedikert. Under studiene tenkte jeg ikke mye på hvordan det skulle gi meg inntekt, men heller hvordan jeg kunne fokusere og prioritere, for å få innsikt og kunnskap som ville gi meg muligheter til å jobbe med dette hver dag. Jeg var aldri i tvil om at dette skulle være jobben min etter studiene, men akkurat hvordan jeg skulle jobbe har kommet til underveis – og er i stadig endring.

‍

‍

Hva liker du best og dårligst med å være fotokunstner?
Det er mye frihet i å forme sin egen arbeidsplass og jeg kjenner ofte på hvor fint det er å ha fleksibilitet til å kunne endre arbeidshverdagen eller fokusområder fra år til år. Det er alltid noe nytt å lære eller få kunnskap om og det er en god driver. Noen ganger kan det samtidig være en litt ensom jobb, og jeg har til tider savnet det fellesskapet man har mens man studerer, med refleksjoner, utvikling og inspirasjon. Det handler kanskje litt om at jeg nå bor utenfor de største kunst-metropolene, men heldigvis kan vi reise og oppleve mye av dette på fotofestivaler og større utstillinger i Europa.

‍

Har du ett bilde eller en kunstner som har vært spesielt viktig for deg?
En kunstner jeg har fulgt siden tidlig i studiene er Taryn Simon, som jobber utrolig dedikert med prosjekter over lang tid, enorm research og nydelige utstillinger. Jeg ble helt bergtatt av hennes arbeid A Living Man Declared Dead and Other Chapters I – XVIII, hvor hun over fire åre reiste verden rundt for å dokumentere bloodlines - et arbeid med veldig mange lag, historier og fantastiske foto.

‍

‍

Hvordan lager du bildene og prosjektene dine?
Langsomt. Det er mye research og mye planlegging involvert i hvert prosjekt. Jeg jobber alltid analogt, og har skjønt at det er en prosess som bare må ta den tiden det tar. Selve fotograferingen tar kanskje bare 20% av tidsbruken i mine arbeid, men jeg jobber derimot mye i mørkerommet. Det er på dette stadiet av produksjonen jeg trives best – når jeg begynner å se ting ta form og ser hvordan de tekniske og kjemiske valgene har innvirkning på det visuelle.

‍

‍

Hvilke råd har du til unge mennesker som vil utdanne seg til kunstfotografer?
At man må være dedikert under studiene. Det er et av de mest verdifulle tidsrommene man har, med en unik mulighet til fordypning i eget arbeid med de ressursene som er rundt. Studiene er den bratteste utviklingskurven, men man trenger ikke å tenke at man skal være ferdig formet som kunstner på slutten av utdannelsen – det er definitivt en livslang utvikling.

‍

MARIANNE BJØRNMYR (f. 1986) BOR OG JOBBER I BODØ. SAMMEN MED DAN MARINER DRIVER HUN NŌUA – EN ARENA FOR FOTOGORAFI OG SAMTIDSKUNST I BODØ SENTRUM. HUN FORBEREDER NÅ TO UTSTILLINGER PÅ STORMEN KUNST OG BUSKERUD KUNSTSENTER.